Kjetil Størkson jobbet som frivillig hos IOP i fjor høst. Les om hans opplevelser.
Hei, jeg heter Kjetil Størkson og jobbet som frivillig i IOP fra september til november i 2012.
2 år tidligere besøkte jeg IOP på en klassetur med Sunnmøre folkehøyskole, og selv om besøket var kort, gjorde det virkelig inntrykk. Spesielt gjestfriheten og livsgleden var bemerkelsesverdig, og jeg har alltid hatt lyst til å komme tilbake. Både for å hjelpe til med det betydningsfulle arbeidet, men også for å lære å sette pris på det gode livet i Norge.
Som frivillig/voluntør bor man i egne rom og får variert og god mat laget av kjøkkenpersonalet. Arbeidsoppgavene er veldig variert, og man kan selv være med å bestemme hva man skal gjøre. Arbeidsmiljøet er utrolig inkluderende og imøtekommende, og man kan ikke annet enn å glede seg til hver dag sammen med engasjerte og glade medarbeidere. Ofte tenkte jeg hvor privilegert jeg var som får oppleve dette, f. eks da jeg vandret rundt i landsbyen med en velsmakende mango i den ene hånden og joviale lokale som ivrig hilste i den andre! Eller når jeg var i barnehagen og opplevde glede og energi av en annen verden! Bilturer langs humpete veier i vakkert afrikansk landskap for å besøke fosterfamilier, til og med kirkebesøk er en opplevelse.
Men det som gjør mest inntrykk er jentene. Samtlige er foreldreløse og mange har levd under ufattelige vanskelige går, likevel leker og synger de hver dag, og tar vare på hverandre som søsken. Jeg kan helt ærlig si at det er det vakreste jeg noensinne har sett. Å bli kjent med de gjennom dansing, leksehjelp, leking og dagligliv er en velsignelse.
Jeg er utrolig glad for at jeg dro til Ilula, og gleder meg til neste gang!